På tur i dag møtte vi på en dame. Ikke noe uvanlig i det, vi møter tross alt folk på tur hele tiden, vi. Ask er i 9 av 10 passeringer av folk veldig grei, han går bare forbi og ferdig med det. Enkelte bjeffer han på, av uvisst grunn. Han er rasist (ja, han ER det), og utlendinger får desverre sjelden gå forbi uten å bli kjeftet huden full. Enkelte ganger er det litt komisk, jeg husker en gang jeg skulle ta bussen hjem etter en trening, og det stoppet en bybuss som skulle slippe av passasjerer. Desverre var dette en gjeng svært mørke utlendinger. Ask skulle derimot ikke ha noe av det, så han bjeffet på dem han. De skvatt så voldsomt at de hoppet inn på bussen igjen, og ba sjåføren slippe dem av på neste stopp. Da var det veldig “morsomt” å være hundeeier, men jeg trur jeg lo litt av det uansett.  Desuten bjeffer han gjerne på folk han merker er redd hunder, bare sånn for å forsterke redselen deres eller noe. 

Men nå var det altså den damen vi møtte på tur i dag da. Ask var småstressa fordi han hadde litt energi han gjerne skulle fått brukt opp, desuten måtte han på do. Når Ask må på do er det greiest å la han være i fred til han er ferdig, for han blir litt blokkert på jakten etter det perfekte sted å slenge ned stumpen. Dette er visst en svært omfattende greie, alle forhold skal være perfekte, han driter blant annet ikke på asfalt, det skal være buskas eller gress, og helst skråning. Uansett, da vi møtte denne damen hadde han enda ikke funnet et sted som tilfredsstilte kravene hans, og ikke hadde han brukt veldig mye energi heller, for vi hadde ikke gått mer enn 100 meter omtrent. Jeg så damen før Ask, og kortet inn båndet i tilfelle hun var redd hunder. Ask la merke til damen like etter meg, men han forholdt seg rolig. Idet vi passerer damen strekker hun fram hånden for å klappe Ask. Men som jeg sa, når han er stressa, og attpåtil må drite, da lar man han være i fred, så når dama hadde hånden bare centimeter fra hodet hans, bjeffet han. Jeg har aldri sett noen trekke til seg hånden så fort. Jeg hadde han i såpass kort bånd at jeg ikke kunne dra han vekk, og ikke rakk jeg å forklare damen at han ikke er verken supersosial eller ovebegeistret for folk han ikke kjenner. Først ble jeg litt betenkt på reaksjonen hans, for selv om han “bare” bjeffet var hånden hennes så nære hodet hans at han lett kunne truffet med tennene, uten å mene å bite. Hva ville da ha skjedd? Men så gikk jeg over til å bli litt sint på damen (nå hadde vi altså gått videre – damen fikk det plutselig veldig travelt må vite), hvilken idiot er det som absolutt skal stikke hånda bort til en vilt fremmed hund da? Etter såpass mange hundebitt-katastrofer de siste årene skulle man da virkelig tro at hvertfall voksne mennesker vet bedre enn å skulle klappe en forbipasserende hund på hodet? Ikke rart barn fremdeles løper bot til hunder utenfor butikken, blir bitt og så krever hunden avlivet. Hadde damen spurt først hadde ting vært annerledes, da hadde hun gitt både meg og Ask et valg. Og bare for å ha sagt det, Ask befant seg på min venstre side, damen på den høyre siden, så det var veldig lite ved framtoningen vår som innbød til at hun skulle klappe hunden min. Bortsett fra at jeg smilte til henne da, men jeg gir ikke opp vanlig høfflighet for at folk skal la hunden min være i fred, selv om hun neppe ville klappet han om jeg hadde sett potte sur ut.

Skal det være nødvendig å henge skilt rundt halsen på hunden der det står “Ikke klapp meg” for at folk skal ta hintet? Nå er det riktignok ikke ofte folk gjør det denne damen gjorde. De fleste, selv de som ikke vet så mye om hund, ser at Ask ikke er en sånn typisk oversosial type som blir overlykkelig over å få hilse på alt og alle. Ask ser helst at han slipper det han. Det er vel kanskje også en av gunnene til at han somregel har snuten plantet i bakken og befinner seg i nærmeste grøft når vi passerer folk. Han hadde det i dag også, men denne damen tok altså ikke hintet, og jeg rakk desverre ikke å hindre at han måtte ordne opp selv. For all del, Ask er veldig glad i folk han, og oppmerksomhet og kos er noe av det beste han vet, og alle som kjenner han vet det. Men han er ikke så veldig glad i at folk han ikke kjenner skal være bestevenner med han uten å la han ta det første steget.  Jeg vet jeg hadde reagert på samme måte om en vilt fremmed person på gata hadde gitt meg en klem.

Det jeg lurer på er hvor mange hunder som må bite og bli avlivet for at folk skal lære seg den enkle regelen at man lar fremmede hunder være i fred? Jeg blir irritert, frustrert og sinna hver gang jeg leser om “uprovosert angrep fra hund”. Det er svært, svært sjelden en hund biter uprovosert, og de sier som regel fra først, men om man ikke kan å lese hunder, ser man selvfølgelig ikke at hunden blunker, gjesper, ser vekk osv osv. Ikke så veldig mange ser hvorfor Ask søker ned i grøfta når vi møter folk heller, men de som vet litt om hundens språk ville sannsynligvis se at han prøver å gjøre seg så lite betydelig å synlig som mulig. Om Ask hadde kommet borti damen med tennene og hun hadde påstått at han hadde bitt og krevd han avlivet ville jeg ha hatt svært lite å stille opp med. Hunder eier ikke rettigheter, biter de så er de farlige, og opptrer de “aggresivt” bør de helst holdes unna omverdenen da også. Litt senere den samme turen møtte vi folk igjen, og denne gangen ga Ask blaffen. Han oppførte seg eksemplarisk og tok inititiv selv til å hilse på dem. Jeg kjente folkene, Ask gjorde ikke det, men selv om jeg ble stående og prate så var han bare søt og snill han. Dermed var alle mine kortvarige bekymringer om at han er blitt aggresiv mot folk blåst vekk, men irritasjonen over at folk aldri lærer økte i styrke. Forhåpentligvis lærte hvertfall denne damen noe av hendelsen, og tenker seg om to ganger før hun hilser på en hund på den måte igjen.