I dag dro jeg og Ask til Nidarosbanen for å trene litt med andre hunder. Var ingen der når vi kom, men det kom flere og flere etterhvert. Vi satt for det meste å så på de andre, og Ask ble belønnet for frivillig kontakt og at han holdt seg rolig når det kom og gikk andre hunder. Holdt så god avstand som mulig, og generelt klarte han seg veldig bra, tatt i betraktning at det er omtrent to år siden han var der oppe sist. Egentlig var det mye mindre lyd og stress i han enn jeg var forberedt på, selv om jeg bare hadde frolic til han så var han på nett mesteparten av tiden. Vi hadde en litt uheldig situasjon med en Vorsther som bestemte seg for å legge turen om oss isteden for å fullføre budføringen sin. Vorstheren er snill han, men det ble alt for mye for Ask og han trenger strengt talt ikke slike opplevelser, men sånnt må man regne med. Det gikk bra, men det var ikke Ask sin fortjeneste, for å si det slik Han var litt for surrehue i dag til at vi fikk gjort noe annet enn kontakttrening, men det var jo det jeg hadde planlagt at vi skulle gjøre også. Det er litt kjedelig å ha med Ask på slike treninger, fordi jeg får så lyst på en mer “brukandes” hund når jeg ser hvor morsomt andre har det med bruks og LP trening

Fellestreningene på onsdager er også flyttet til Nidarosbanen nå, og jeg skal prøve å dra hver onsdag omtrent. Flott trening for å roe han ned rundt andre hunder, pluss at han blir sliiiiten i hodet av det. Dessuten syns jeg det var veldig koselig å treffe gamle kjente igjen. Utrolig hvor mye man lærer av å høre på at de andre snakker om treningen sin, elle se på at de trener. 

Når det gjelder våteksemen er den blitt mye bedre. I dag er vi på dag 4 av behandlingen, såret er helt tørt og det har begynt å gro skorpe på det. Han er verdens flinkeste pasient, står i ro og logrer når han smøres. Nå som såret ikke er åpnet og vesker syns han det er godt å bli gnidd litt der, for det klør jo selvsagt, og han får ikke klø selv. Kragen har han godtatt for leeenge siden, han har absolutt ikke noe imot den. Flinkeste.