I dag har vi altså vært på ett  introkurs i blodspor. Bortsett fra Ask og meg var det en svensk lapphund, en golden retriever, en bearded collie, en border collie, en bull terrier, en Amerikansk bulldog og en Kleiner Münsterlander. Med andre ord en nokså variert gruppe, hvilket gjorde det enda mer interesant, for da fikk man virkelig sett hvordan de forskjellige rasene jobbet i sporet. Ask oppførte seg som en usivilisert tulling, men så snart han fikk ferten av blodet var alle de andre hundene glemt, da var det kun sporet som gjaldt! Først fikk alle hundene et slepespor med en rådyrskank på omtrent 6 meter. Dette for å tenne dem på blod og gi dem et enkelt førstespor. Kommentaren fra intruktøren etter at jeg hadde startet han på dette sporet var “Oi, en racer dette!”. Ask syntes rådyrfot var kjempestas, og han fulgte sporet istedenfor å løpe rett til skanken selv om han så hvor den ble lagt – det ble jeg svært positivt overasket over! Ettersom Ask var veldig stresset fikk vi tilbud om å gå det første sporet slik at han slapp å stresse så enormt mye lenger. Sporet hadde ligget i 3-4 timer og var ca. 70 meter. Det gikk oppover en liten skråning med en del buskas her og der. Ettersom de fleste av hundene aldri hadde gått blodspor før var de lagt uten vinkler og større utfordringer. Jeg startet han på sporet og han suste i vei Fikk beskjed om å ta det “litt” roligere slik at han ikke fløy gjennom sporet men jobbet i et noe mer kontrolert tempo. Spisshunder flest er visst ikke så veldig spornøye, dvs at de ikke følger kjernen slavisk, men “vimser”, i mangel på bedre ord, rundt sporet. Dette var også Ask et godt eksempel på, han var hele tiden bevisst på hvor sporet gikk, men han fulgte ikke sporkjernen hele tiden. Den første gangen han datt av sporet slo han en flott bue tilbake og fant sporet igjen. Veldig morsomt å se han jobbe så bra på noe han aldri har prøvd før! Han fant sporslutten uten problem (minus litt markering og bajsepause 1 meter fra sporslutt, enda han var godt luftet på forhånd) og fikk rådyrfoten til odel og eie. Veeeldig stolt Ask som toget rundt med skanken i kjeften. Det var ifg instruktøren et meget godt gjennomført sporsøk til å være første gangen, og mente at med 7-8 spor til med økende vanskelighetsgrad ville ikke Ask ha noe problem med å kvalifisere seg som ettersøkshund. Han syntes at Ask sporet veldig bra, han er selvstendig i sporet og så lenge jeg klarer å holde han i riktig tempo, og han er litt roligere før sporstart vil dette bli veldig, veldig bra. Jeg så veldig store forskjeller på blodsporene han gikk i dag og følgesporene han gikk for noen uker siden. Da var han ikke helt sikker på hva han skulle og hva han drev med, men her var han mye mer målbevisst og sikker på oppgaven sin. Å bruke blod gir han tydeligvis mer lyst til å følge sporet, og det er enklere for han å skjønne hva det er han skal spore etter. Det var veldig interesant å se hvordan de andre hundene løste sporene sine, ble veldig imponert over lapphunden og border collien – de sporet vanvittig bra!!

Lærte litt om hvordan og hvor vi bør legge spor også, så nå skal jeg få tak i blod, merkebånd og skanker slik at vi kan trene selv. Ask mente tydelig at dette var dritkult, så da er det jo ingen grunn til at vi ikke skal videreutvikle dette. Sporterreng har vi masse av i alle fall, både her og hjemme. Håper jeg finner et litt større kurs etterhvert også, veldig greit å få kyndig tilbakemeldinger på hvordan han går og hvordan jeg bør føre han.